SLOBRUA ER STEDET
Slobrua var stedet når vi sku' ha en fest.
Vi ordnet oss med sjåfør, for det var stort sett best.
På freda'n var det'n Åge, det var Teigen og mange fleir.
På lørda'n var det kjakadans, og kanskje noe meir.
Det var på Slobrua det hendte, vi møtte opp og var så spente.
Vi greide nesten itte å vente, der vi sto i kø.
Med følk frå Nesbuland og Vinger.
Og en frå Sand som manglet penger.
No'n var gift og hadde ringer, men det glømte dom fort.
Stemningen var super da kvelden gikk mot natt.
Noen hadde gått ut og kom aldri innatt att.
No'n håpefulle danset, men det vart bære tull.
Mens røyk fra sigaretter lå under taket tjukk som ull.
Og i gangen dreiv det to og skubbet på na'n littegrann.
Da ølet hadde virket, vart guttungen til mann.
Nå står vi faktisk her igjen, og tenker vel som så.
At det som Morken bygde, tar Veflen vare på.
Så får bare håpe at nok en generasjon,
Som oss får ha det moro, her i festens bastion.
Det er på Slobrua det hender, det er her du treffer venner.
Og kanskje blikket som du sender, treffer den du vil.
Er'n fra Nesbuland eller Vinger,
Det spiller ingen rolle lenger.
Så lenge du er her blant venner, her på Slobrua.
Mel: Røtter: Halvdan
Sivertsen
Tekst: Nils Oscar
Ottesen
